Den
første økta med grammatikk husker jeg spesielt godt. Da fikk vi større
forståelse av hvordan vokalene og konsonantene fungerer som lyder. Det var
artig å prøve ut hvor i munnen lydene ble laget, og hvor stor åpning vi hadde
på munnen. Det er noe jeg aldri har tenkt over før.
ORDKLASSER
Det
finnes ti stykker:
-
Verb.
Uttrykker en handling. Bøyes i tid:
Infinitiv – presens – preteritum – presens perfektum – preteritum perfektum – presens
futurum – presens futurum perfektum – preteritum futurum – preteritum futurum perfektum.
-
Substantiv.
Navn på ting, finnes fellesnavn (en, ei
og et foran) og egennavn (stor forbokstav). Bøyes i kjønn, tall og bestemthet.
Hankjønn (M) – entall (ubestemt – bestemt) – flertall (ubestemt – bestemt).
Samme for hunkjønn (F) og intetkjønn (N).
-
Adjektiv.
Beskrivende for substantivet. Gradbøyes:
Positiv – komparativ – superlativ. Samsvarsbøyes: bøyes i samsvar med
substantivet det står til.
-
Adverb.
Betyr «til verbet», men kan også si noe
om adjektiv, andre adverb og setninger. Deles inn i tids-, steds- og måtesadverb.
-
Pronomen.
Står i stedet for et substantiv. Personlig
pronomen, refleksivt pronomen, resiprokt pronomen, spørrepronomen og ubestemt
pronomen. Kun personlig pronomen bøyes: i tall (entall, flertall), kasus (jeg -
meg) og person (1.- 2.- og 3. person entall, og 1.- 2.- og 3. person flertall).
-
Konjunksjoner.
Bindeord som binder sammen like ord,
setningsledd og setninger. Bøyes ikke.
-
Subjunksjoner.
Bindeord som binder sammen ord som ikke
har likeverdig forhold. Innleder leddsetninger. Bøyes ikke.
-
Preposisjoner.
Funksjonsord som markerer hvordan ledd
fungerer i forhold til hverandre. De angir tid og sted. Bøyes ikke.
-
Interjeksjoner.
Utropsord, altså ytringer som kan stå
alene men som gir mening. Bøyes ikke.
-
Determinativer.
Ny ordklasse som omfatter artikler,
pronomen og tallord fra den tradisjonelle grammatikken. Det er bestemmerord,
som bestemmer substantivet nærmere. Finnes tre typer: eiendomsord, påpekende
ord og mengdeord. Bøyes ikke.
FONOLOGI
Fonem er talespråkets
minste betydningsskillende enhet. De har ikke noen funksjon i seg selv, men kan
forandre betydning. Diftongene er separate fonemer.
Grafem er
skriftspråkets minste betydningsskillende enhet. Norsk har 29 grafemer.
Viktige
fonologiske begreper:
-
Stavelse: Forskjellig.
Tre stavelser, vokalene er kjernen i stavelsen.
-
Trykk: Forskjellig.
En stavelse med større trykk enn de andre i uttalen.
-
Tonem: Bønner –
bønder. Ord med samme fonemer uten å endre trykket. Unikt for norsk.
-
Kvantitet
(lengde):
Pen – penn. Lang eller kort vokal.
-
Intonasjon: Setningsmelodi.
Måten man sier en ting på gir forskjellig mening (spørrende/kommando).
-
Assimilasjon: Økonomisering.
En lyd blir gjort mer lik nabolyden. Det oppstår flere assimilasjoner jo
fortere man snakker (får «dårligere tid»).
-
Elisjon: Lyder som blir
utelatt som følge av økonomiseringen.
-
Haplologi: Samme lydforbindelse
kommer to ganger etter hverandre. Mulig elisjon av den ene.
MORFOLOGI
Ordlære.
Et morfem er det minste elementet i språket som betyr noe i seg selv/ har egen
mening.
Det
finnes to forskjellige typer av morfemer:
1.
Leksikalske morfemer
Kalles også rotmorfemer. Det er ord du
kan slå opp i ordbok, og finnes i et ubegrenset antall.
2.
Grammatiske morfemer (to undergrupper). Begrenset antall.
a.
Bøyningsmorfemer
Markerer grammatiske nyanser og legges
til på slutten av det leksikalske morfemet.
b.
Avledningsmorfemer
Endrer betydningen og/ eller ordklassetilhørigheten.
§
Prefikser
henges på foran ord.
§
Suffikser
henges på bak ord.
Sammensetning er to leksikalske morfemer bundet
sammen av en fuge: Utgangspunkt. (s=fuge for den binder sammen
utgang og punkt).
FRASER
Må bestå av to eller flere ord, men trenger ikke å være et helt setningsledd.
To typer:
1. Sideordningsfraser
To likeverdige
ord som er bundet sammen med konjunksjon. Eks.: Oda og Siri (de) reiste hjem.
2.
Underordningsfraser
To eller flere
ord, hvor det ene er viktigst, mens det/ de andre er utfyllinger. Eks.: Lille
Oda reiste hjem. Per er overleddet, og lille er underleddet. Kan ikke la vær å
bruke overleddet: Lille reiste hjem.
Det finnes beskrivende og bestemmende underledd.
Underordningsfrasene
får navn etter ordklassetilhørigheten til overleddet. Unntak er i fraser der
det finnes en preposisjon, da dette alltid blir overleddet og frasen da blir en
preposisjonsfrase.
OBS: Verb er aldri med i en frase! Skill ut
med en gang!
SETNINGSLEDD
De
viktigste setningsleddene er:
-
Verbal
(V)
o Finitt verbal
(FV) (Verbet kan stå alene, Finitte former er presens, preteritum og imperativ
(kognitiv))
o Infinitt verbal
(IV) (Kan ikke danne verbal alene. Infinitte former er infinitiv og partisipp)
-
Subjekt
o Egentlig subjekt
(ES)
o Formelt subjekt
(FS)
-
Direkte
objekt (DO)
-
Indirekte
objekt (IO)
-
Predikativ
(P)
-
Adverbial
(A)
-
Subjunksjonal
(SUB)
-
Konjunksjonal
(KON)
Setningsleddene
kan deles inn i tre hovedkategorier:
1.
De
verbale (V)
2.
De
nominale (N)
3.
De
adverbiale (A)
Setningsleddene
SUB og KON faller utenom disse kategoriene, og vi sier de er marginale.
De
tre hovedkategoriene av setningsledd danner grunnlaget for feltanalysen.
Diderichsens
skjema:
-
Deler
inn i for-, midt- og sluttfelt.
-
FV
innleder midtfelt, mens IV innleder sluttfelt.
-
FV
finnes alltid i en setning, og er som oftest å finne som ord nummer to i en
setning.
- S
står alltid rett foran eller rett etter FV i helsetninger.
-
Ledd
som inneholder mye informasjon passeres normalt langt bak i setningen.
- Analysen
bekrefter SVO-kulturen vi finner i norske fortellende setninger, men om vi
transformerer den fører det til språklig variasjon som f.eks. utbryting,
fjerning av subjekt og forfeltsvariasjon (alle ledd, minus V, kan stå i
forfeltet).
Grammatikk er noe jeg må fortsette og jobbe med. Jeg synes spesielt det med fraser der utfordrende. Jeg skal fortsette med repetering med jevne mellomrom nå fremover.
