Analytisk
metode - helmetode
-
«Top
down»
-
Ordbildemetoden
– ord som ordbilder
-
LTG-metoden
(lesing på talens grunn)
o Opplevelsesfase
o Samtalefase
o Nedskrivingsfase (samtale-, dikterings-, og etterarbeidsfase)
o Arbeidsfase
o Gjenlesingsfase
-
Fordeler
o Meningsfullt
o Innholdsforståelsen
like viktig som avkodingen
o Kan gi
selvstendige lesere
-
Ulemper
o Kan bli for lite arbeid med
segmentering, lydering og sammentrekking for noen elever. Særlig de med lese-
og skrivevansker.
Syntetisk
metode – delmetode
-
«Bottom
up»
-
Lydmetoden:
en og en bokstav + lyd
-
Stavelsesmetoden:
bokstaver + lyder = stavelser
-
Fordeler:
o Norsk er et
ganske lydtett skriftspråk (i motsetning til dansk)
o Systematikk og
progresjon (velger systematisk bokstaver som etter hvert kan trekkes sammen til
flere og flere ord som gir progresjon)
o Gir
avkodingsferdigheter
-
Ulemper:
o Lesetekstene kan
bli meningsløse
o Innholdsforståelsen
kommer i andre rekke
o Elever som har
knekt lesekoden kan miste motivasjonen
-
Fonologisk
bevissthet
o Kunnskap om
lydstrukturer i språket
o
Sammenheng mellom
fonologisk struktur i talt språk og visuell struktur i det skrevne ordet
-
Morfologisk
bevissthet
o
Forstå
hvordan språket er bygd opp med sammensetninger og bøyinger av ord
o Kunnskap om morfologiske regler
har betydning for lese- og skriveferdigheter
-
Syntaktisk
bevissthet
o Kunne reflektere over den indre
sammenhengen i setninger
-
Pragmatisk
bevissthet
o Hvordan vi bruker språket i
sosiale sammenhenger
o Språk som handling
Utviklingen
av den språklige bevisstheten skjer, i følge Vvygotsky, i forbindelse med
skriftspråksopplæringen. Det kan skje i form av rim, regler, språkleker,
rolleleker, høytlesning osv.
Hva er
egentlig lesing?
-
Kognitive
teorier
o Lesing er to
delprosesser
1.
Avkoding
- Ordgjenkjenning
- Omkode symboler til noe lydlig
- To mulige veier inn i leksikonet:
fonologiske og ortografiske strategier
2.
Forståelse
- Trekke mening ut av det vi leser
-
Automatisering
o En automatisert prosess er overlært og skjer uten vår bevisste
refleksjon
o En kontrollert prosess krever at vi reker oppmerksomheten mot det
som foregår
-
Forståelse
o Leseren må selv bidra aktivt til
å konstruere mening ved hjelp av informasjon i teksten og ved å utnytte egne
bakgrunnskunnskaper
o Mentalt leksikon
o Skjemaer
Utviklingsorienterte
teorier
-
Lesing
er en ferdighet som utvikler seg
o Førlesing/pseudolesing (1/2 - 6
år)
o Begynnende lesing og avkoding (6
- 7 år)
o Stadfesting og flyt (7 - 8 år)
o Lese for å lære noe nytt (9 - 14
år)
o Lese med ulike synspunkter (15 - 17
år)
o Lesing som konstruksjon og rekonstruksjon(18 år og oppover)
Sosiokulturelle teorier
-
Bygger
på et sosiokulturelt syn på læring, der språket og samtalen sin rolle,
jevnalderlæring og nærmeste utviklingssone er viktige begreper/ prinsipper
- Å
lære å lese og skive handler om mer enn det «å knekke koden». Det handler også
om meningsskaping og identitetsbygging
Leseutviklingens fem dimensjoner
Skriving
- Tidligere skriveerfaringer kan være å tegne og
skrive, å skrible eller skrive navnet sitt, enkeltbokstaver og enkeltord
- Å finne
frem til de bokstavtegnene eller bokstavlydene/ -navnene som representerer et
ord og etter hvert som utviklingen går fremover
- Å kunne
gjengi den ortografisk korrekte bokstavrekkefølgen som utgjør skriveordet
Skriveutviklingens
fem dimensjoner
