I boka møter vi gutten Boj som bor
hjemme hos foreldrene sine. Men så hender det noen ganger at det kommer en
sinna mann og tar over den store kroppen til pappaen hans. Boj er redd for at
han har gjort noe galt eller ikke vært snill nok, og lover at han skal endre på
det. Han tror det er hans skyld.
Mammaen til Boj sitter med han på fanget
og forsøker å roe han ned, men tar han til slutt med opp på rommet sitt. Hun går
ut, lukker igjen døren og stiller seg opp som en vegg for å beskytte Boj. Sinna
mann tar mammaen til Boj, og Boj hører og skjønner hva sinna mann gjør med
mammaen hans. Etter dette forsvinner sinna mann og pappen kommer tilbake. Han
lover de at sinna mann aldri skal komme tilbake igjen. Dette gjør han hver gang
sinna mann har kommet, men det er et løfte han ikke klarer å holde.
Boj har lenge hatt lyst til å si i fra
om hva som skjer, men har ikke turt. En dag bestemmer han seg likevel for å
skrive et brev til kongen som lyder: «Kjære kongen. Pappa slår. Er det min
skyld? Hilsen Boj».
En dag kommer kongen hjem til dem og forteller
Boj at det ikke er hans skyld. Kongen forteller at pappaen hans skal bo på
slottet hans slik at sinna mann kan bli borte en gang for alle.
Jeg
mener at denne boken tar opp et viktig tema.
Likevel synes jeg det er et voldsomt tema for en barnebok. Jeg tror forfatterne
ønsker å formidle et budskap i boken om at det er viktig å si i fra til noen
hvis det er noe som plager deg. Det er godt å ha noen man kan stole på. Jeg
tror også dette er en bok som åpner for samtale om temaet, og at den kan lære
både voksne og barn noe.
