Bildebok

Det siste emnet vi har hatt i år er bildebok. Et veldig spennende tema. Nå i etterkant sitter jeg igjen med den følelsen av at bildebøker er så mye mer enn de linjene med tekst som står der, og de bildene som er tegnet til. Det er interessant å se hvor mange tanker som ligger bak en slik bok. Dette blogginnlegget tar utgangspunkt i hva Birkeland og Mjør (2012) sier om emnet.

I dette fagblogginnlegget vil jeg skrive om virkemidlene i en bildebok, ved å gi noen eksempler fra bildeboken «Snill» av Gro Dahle og illustratør Svein Nyhus. Den er utgitt i 2002 av Cappelen Damm. Bildene som er brukt i denne teksten er scannet fra egen bok. Dette har jeg valgt å gjøre fordi jeg synes det gir et bedre bilde av beskrivelsene.

«Snill» er ei bok om Lussi. Hun er ei jente som er snill, pliktoppfyllende og stille bestandig. Ja, så stille at hun forsvinner en dag. Ingen ser eller hører henne lengre. De merker heller ikke at hun har forsvunnet. Lussi forsvant inn i veggen. Etter hvert begynte alle å rope på henne, men ingen fant henne. Hun klarer etter hvert å rope og skrike. Så blir hun til en hammer som slår og slår, og til slutt kommer hun frem igjen. Lussi brøler "Nå er det nok!", og bryter dermed tausheten. Det kommer flere jenter ut av veggen som også har vært usynlige. Lussi har reddet alle. Nå kan Lussi være seg selv!

Bildebok er det første og viktigste møtet med bilde- og skrivekunst (Birkeland og Mjør, 2012). Det er viktig å huske på at bildebøker ikke bare er for de minste. Akkurat som barnelitteraturen, inneholder flere av bildebøkene ambivalente tekster. Ambivalente tekster er tekster som appellerer både til barn og voksne (Birkeland og Mjør, 2012).

«Bildeboka er ei multimodal eller samansett tekstform, det vil seie ei tekstform som kommuniserer gjennom fleire modalitetar eller uttrykksformer» (Birkeland og Mjør, 2012:69). Bildeboka kommuniserer blant annet gjennom bilde og skrift, noe som leseren ser og leser. Disse tegnsystemene kalles semiotiske ressurser, ressurser som brukes for å skape mening (Birkeland og Mjør, 2012).

Så hva er egentlig en bildebok?

En bildebok er en bok med ett eller flere bilder på hvert oppslag. Et oppslag er de to sidene som en bok kan ligge oppslått på, en dobbeltside. Ut i fra bildene kan man skjønne hva boka handler om, uten å lese teksten. Bildene illustrerer, de utvider, og de motsier (Birkeland og Mjør, 2012).

Videre følger noen begreper innenfor temaet som kort skal forklares, og som det skal gis eksempler ved fra «Snill»:

Et særtrekk ved bildeboken er paratekstene. Denne betegnelsen omfatter tittel, forsidebilde, innsidepermen, tittelbladet, baksideteksten/ baksidebildet og formatet (Birkeland og Mjør, 2012). For- og baksidebidet til «Snill» er avbildet til høyre. Allerede her settes tankene i sving om hva boken handler om. Det er sannsynligvis Lussi som er avbildet på forsidebildet. På baksidebildet er det bilde av noen som leter. Ser man nøye på Lussi går hun ganske i ett med bakgrunnen – alt er rosa. Bena hennes er også bak det som ser ut til å være en av flere soler. Man får et inntrykk av at hun faktisk er usynlig. I tillegg kan det nevnes at boktittelen er skrevet med svart. Da man i tillegg åpner boka og kommer til innsidepermen, er også denne svart. Det kan symbolisere at det er noen som skjuler seg i mørket, eller at boka kan være litt dyster. Tittelbladet har et litt annet utseende. Det viser Lussi på et millimeterark. Felles med forsidebildet er at hun virker usynlig.

Oppslagene i boken har fellestrekk. Teksten er alltid plassert i et like stort felt til venstre. Birkeland og Mjør (2012) skriver at den venstre siden kan ses på som hjemmet, mens den høyre er «den store verden». Farer og trusler kommer ofte fra høyre, og forsterker det ukjente som skjuler seg bak neste side. Dette er ikke ubevisst siden bladretningen representerer bevegelse og framdrift (Birkeland og Mjør, 2012). Høyresiden på oppslaget over, viser at menneskene som leter etter Lussi endelig har fått øye på henne. Lussi, som står i midten, viker sint og forvirret og er muligens redd for hva som egentlig skjer. Det ukjente som venter henne når de andre endelig legger merke til henne, kan være skummelt for henne selv om hun også har lengtet etter det.

Kolofonsiden til «Snill» finnes helt sist i boken. Denne siden er vanligvis plassert etter tittelbladet, men den inneholder de samme opplysningene som blant annet navn på forfatter(e), ansvarlig redaktør, trykkeri og ISBN-nummer.

Ikonotekst betyr i denne sammenhengen «istedenfor tekst» (Birkeland og Mjør, 2012:74). Den egentlige teksten i en bildebok ligger i samspillet mellom tekst og bilde. Verbalteksten er knyttet til presisjonen, og bildene kan formidle noe verbalteksten bruker lang tid på.

Egen mening om boken

«Snill» er en bildebok som tar opp svært viktig tema. Spesielt for oss lærere! Elever som Lussi finnes det mange av, og de blir alt for lett oversett. Likevel synes jeg det er litt merkelig at boken kun tar for seg at det er jenter som er slik. Vi må ikke glemme guttene!

For å forhindre at elevene skal føle det på denne måten, er det viktig og hele tiden jobbe med å forbedre klassemiljøet. Det skal være et miljø der alle tør å rekke opp hånden for å komme med svar eller synspunkter.

Om de minste elevene skjønner budskapet med denne bildeboken er jeg usikker på. Likevel tenker jeg at det er fint å lese den, for så å samtale om den etterpå. Det er et viktig tema som det er viktig å være klar over. Jeg synes boken kan brukes i skolen fordi den blant annet kan være med på å gi et klarere bilde av hva «snill pike-syndromet» er.  De eldre elevene vil nok ha lettere for å forstå budskapet, men jeg mener at det ikke er noe i veien for å introdusere denne boken for de yngste elevene. Det er jo tross alt en bildebok for barn.

Gro Dahle og Svein Nyhus har gitt ut flere bildebøker. Felles for disse er at de tar opp aktuelle og alvorlige tema. Jeg synes de gjør det på en ærlig og direkte måte. Selv om Svein Nyhus først og fremst er illustratør, er han også med å skrive ved noen anledninger. Det har blitt mer vanlig i senere tid at illustratørene har blitt medforfattere ved at bildene gjøres mer tolkende og selvstendige. På denne måten utfyller verbalteksten og bildene hverandre (Birkeland og Mjør, 2012).

Litteraturliste

Birkeland, T., og Mjør, I., (2012) Barnelitteratur – sangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Dahle, G., Nyhus, S., (2002) Snill. Oslo: Cappelen Damm.

Snill

En bildebok av forfatter Gro Dahle og illustratør Svein Nyhus, utgitt i 2002 av Cappelen Damm.



Denne bildeboken handler om Lussi. Hun er en jente som er snill, pliktoppfyllende og stille bestandig. Ja, så stille at hun forsvinner en dag. Ingen ser eller hører henne lengre. De merker heller ikke at hun har forsvunnet. Verken mamma, pappa, læreren eller klassekameratene.

Lussi forsvant inn i veggen. Etter hvert begynte alle å rope på henne, men ingen fant henne. Til og med brannmennene lette uten hell.

Hun klarer etter hvert å rope og skrike. Så blir hun til en hammer som slår og slår, og til slutt kommer hun frem igjen. Lussi brøler "Nå er det nok!", og bryter dermed tausheten. Det kommer også flere jenter ut av veggen som også har vært usynlige. Lussi har reddet alle.

Nå kan Lussi være seg selv.

Jeg mener at dette er en bildebok som tar opp svært viktig tema. Spesielt for oss lærere! Elever som Lussi finnes det mange av, og de blir alt for lett oversett. Likevel synes jeg det er litt merkelig at boken kun tar for jeg at det er jenter som er slik. Vi må ikke glemme guttene!

For å forhindre at elevene skal føle seg slik er det viktig og hele tiden jobbe med å forbedre klassemiljøet. Det skal være et miljø der alle tør å rekke opp hånden for å komme med svar eller synspunkter.

Om de minste elevene skjønner budskapet med denne bildeboken er jeg usikker på. Likevel tenker jeg at det er en fint å likevel lese den, for så å samtale om den etterpå. Det er et viktig tema som det er viktig å være klar over. I motsetning til Sinna Mann (av samme forfatter(e)) er dette en bok som ikke har vold som tema. Derfor mener jeg det er aktuelt (kanskje ikke det helt rette ordet?) å bruke denne i skolesammenheng. De eldre elevene vil nok ha lettere for å forstå budskapet, men det er likevel viktig å samtale om boken.

Felles for de to bildebøkene til Gro Dahle og Svein Nyhus er at de tar opp aktuelle og alvorlige tema. Jeg synes de gjør det på en ærlig og direkte måte.

 

SINNA MANN

En bildebok av forfatter Gro Dahle og illustratør Svein Nyhus, utgitt i 2003 av Cappelen Damm.

I boka møter vi gutten Boj som bor hjemme hos foreldrene sine. Men så hender det noen ganger at det kommer en sinna mann og tar over den store kroppen til pappaen hans. Boj er redd for at han har gjort noe galt eller ikke vært snill nok, og lover at han skal endre på det. Han tror det er hans skyld.

Mammaen til Boj sitter med han på fanget og forsøker å roe han ned, men tar han til slutt med opp på rommet sitt. Hun går ut, lukker igjen døren og stiller seg opp som en vegg for å beskytte Boj. Sinna mann tar mammaen til Boj, og Boj hører og skjønner hva sinna mann gjør med mammaen hans. Etter dette forsvinner sinna mann og pappen kommer tilbake. Han lover de at sinna mann aldri skal komme tilbake igjen. Dette gjør han hver gang sinna mann har kommet, men det er et løfte han ikke klarer å holde.

Boj har lenge hatt lyst til å si i fra om hva som skjer, men har ikke turt. En dag bestemmer han seg likevel for å skrive et brev til kongen som lyder: «Kjære kongen. Pappa slår. Er det min skyld? Hilsen Boj».

En dag kommer kongen hjem til dem og forteller Boj at det ikke er hans skyld. Kongen forteller at pappaen hans skal bo på slottet hans slik at sinna mann kan bli borte en gang for alle.

Jeg mener at denne boken tar opp et viktig tema. Likevel synes jeg det er et voldsomt tema for en barnebok. Jeg tror forfatterne ønsker å formidle et budskap i boken om at det er viktig å si i fra til noen hvis det er noe som plager deg. Det er godt å ha noen man kan stole på. Jeg tror også dette er en bok som åpner for samtale om temaet, og at den kan lære både voksne og barn noe.