Muntlighet - samtale og retorikk i praksis

Det andre emnet vi har fått presentert dette semesteret har handlet om muntlighet. Her er det jeg noterte fra forelesningene mandag og tirsdag i uke fire:

-          Muntlighet foregår her og nå, man kan ikke forberede seg.

-          Det kreves både muntlige og skriftlige ferdigheter.

Muntlighet i barneskolen

-          Viktig skille mellom muntlighet i undervisning og undervisning i muntlighet

-          Læreren er et forbilde særlig når det gjelder muntlighet i undervisning.

o   Eksempel: elever etterlikner læreren

-          Er lærere høflige nok? Hvor går grensen?

-          Gylden regel er å snakke til elever på samme måte som man ville gjort til jevnaldrende.

Muntlighet i undervisningen

-          Norsk eller pedagogikk?

-          Faglig emne?

o   Vanskelig å vurdere elevfremføringer

Virkeligheten i dag

-         Alle skal frem (ingen skal tvinges til å holde for eksempel et muntlig foredrag, men de skal   hjelpes frem).

-         Støttende, men ukritiske lærere

-         Elevene stiller ikke spørsmål

-         Manglende eller usystematisk fokus på muntlig form (uviktige temaer å holde foredrag om, gir fokus på foredragsformen).

Forskjellige muntlige sjangere

-          (Hverdagssamtalen)

-          Helklassesamtalen

-          Monologen (fremføring, presentasjon, foredrag)

-          Ulike verkstedøvelser

På tvers av dette et skille mellom engangstekster og gjenbrukstekster.

I hverdagssamtalen forholder vi oss til hverandre. Er det fokus på dette i skolesammenheng? Hverdagssamtalene er i stor grad tilstede i skolehverdagen.

Metaspråklig bevissthet

-          Noen barn kan det, andre må lære

-          Forskjellen på tilegning (kan skje i hjemmet, «snapper opp» fra andre) og læring.

-          Primærdiskurs – det barna tar med seg hjemmefra

-          Kodeskift – ender primærdiskursen til barna i forskjellige sammenhenger (hva som egner seg å si i de forskjellige sammenhenger).

Barns fortellerevne

Utvikling fra her-og-nå-språk til der-og-da-språk forutsetter at det snakkes til/ med barnet:

-          Handlingsplanleggende

-          Handlingsoppsummerende

-          Handlingsakkompagnerende

-          Å fortelle jeg- eller mottakersentrert

-          Å fortelle med og uten dialogstøtte (for eksempel oppfølgings- og oppklaringsspørsmål)

-          Refererende og egentlig fortelling

Retorikk

-          Hverdagsspråket skal utfordres – kodeskifte

-          Planlegging mot et mål

-          Tydelige krav både før og etter

(Penne og Hertzberg, 2008. Muntlige tekster

i klasserommet, kapittel 6. Universitetsforlaget)

-          Logos – fremdeling av framlegget

-          Etos – troverdighet

-          Patos – følelsesmessig appell

-          Belære – behage – bevege

Grunnleggende lese- og skriveopplæring

Det første emnet i vårsemesteret er fullført. I høst lærte vi om lese- og skriveopplæring, så dette blogginnlegget blir en fortsettelse av det med vekt på begynneropplæring. Her kommer en kort oppsummering i stikkordsform notert fra timen:

Analytisk metode - helmetode

-          «Top down»

-          Ordbildemetoden – ord som ordbilder

-          LTG-metoden (lesing på talens grunn)

o   Opplevelsesfase

o   Samtalefase

o   Nedskrivingsfase             (samtale-, dikterings-, og etterarbeidsfase)

o   Arbeidsfase

o   Gjenlesingsfase

-          Fordeler

o   Meningsfullt

o   Innholdsforståelsen like viktig som avkodingen

o   Kan gi selvstendige lesere

-          Ulemper

o   Kan bli for lite arbeid med segmentering, lydering og sammentrekking for noen elever. Særlig de med lese- og skrivevansker.

Syntetisk metode – delmetode

-          «Bottom up»

-          Lydmetoden: en og en bokstav + lyd

-          Stavelsesmetoden: bokstaver + lyder = stavelser

-          Fordeler:

o   Norsk er et ganske lydtett skriftspråk (i motsetning til dansk)

o   Systematikk og progresjon (velger systematisk bokstaver som etter hvert kan trekkes sammen til flere og flere ord som gir progresjon)

o   Gir avkodingsferdigheter

-          Ulemper:

o   Lesetekstene kan bli meningsløse

o   Innholdsforståelsen kommer i andre rekke

o   Elever som har knekt lesekoden kan miste motivasjonen

 Språklig bevissthet

-          Fonologisk bevissthet

o   Kunnskap om lydstrukturer i språket

o   Sammenheng mellom fonologisk struktur i talt språk og visuell struktur i det skrevne ordet

-          Morfologisk bevissthet

o   Forstå hvordan språket er bygd opp med sammensetninger og bøyinger av ord

o   Kunnskap om morfologiske regler har betydning for lese- og skriveferdigheter

-          Syntaktisk bevissthet

o   Kunne reflektere over den indre sammenhengen i setninger

-          Pragmatisk bevissthet

o   Hvordan vi bruker språket i sosiale sammenhenger

o   Språk som handling

Utviklingen av den språklige bevisstheten skjer, i følge Vvygotsky, i forbindelse med skriftspråksopplæringen. Det kan skje i form av rim, regler, språkleker, rolleleker, høytlesning osv.

Hva er egentlig lesing?

-          Kognitive teorier

o   Lesing er to delprosesser

1.      Avkoding

- Ordgjenkjenning

- Omkode symboler til noe lydlig

- To mulige veier inn i leksikonet: fonologiske og ortografiske strategier

2.      Forståelse

- Trekke mening ut av det vi leser

-          Automatisering

o   En automatisert prosess er overlært og skjer uten vår bevisste refleksjon

o   En kontrollert prosess krever at vi reker oppmerksomheten mot det som foregår

-          Forståelse

o   Leseren må selv bidra aktivt til å konstruere mening ved hjelp av informasjon i teksten og ved å utnytte egne bakgrunnskunnskaper

o   Mentalt leksikon

o   Skjemaer

Utviklingsorienterte teorier

-          Lesing er en ferdighet som utvikler seg

o   Førlesing/pseudolesing (1/2 - 6 år)

o   Begynnende lesing og avkoding (6 - 7 år)

o   Stadfesting og flyt (7 - 8 år)

o   Lese for å lære noe nytt (9 - 14 år)

o   Lese med ulike synspunkter (15 - 17 år)

o   Lesing som konstruksjon og rekonstruksjon(18 år og oppover)

Sosiokulturelle teorier

-        Bygger på et sosiokulturelt syn på læring, der språket og samtalen sin rolle, jevnalderlæring og nærmeste utviklingssone er viktige begreper/ prinsipper

-        Å lære å lese og skive handler om mer enn det «å knekke koden». Det handler også om meningsskaping og identitetsbygging

Leseutviklingens fem dimensjoner

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

   
   Skriving

-        Tidligere skriveerfaringer kan være å tegne og skrive, å skrible eller skrive navnet sitt, enkeltbokstaver og enkeltord

 Staving er

-        Å finne frem til de bokstavtegnene eller bokstavlydene/ -navnene som representerer et ord og etter hvert som utviklingen går fremover

-        Å kunne gjengi den ortografisk korrekte bokstavrekkefølgen som utgjør skriveordet

Skriveutviklingens fem dimensjoner

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette temaet er veldig interessant og jeg mener det også er et av de viktigste! I undervisningsøktene så vi på flere filmer som eksempler på det vi gikk i gjennom. Det likte jeg veldig godt og jeg fikk mange ideer.

SINNA MANN

En bildebok av forfatter Gro Dahle og illustratør Svein Nyhus, utgitt i 2003 av Cappelen Damm.

I boka møter vi gutten Boj som bor hjemme hos foreldrene sine. Men så hender det noen ganger at det kommer en sinna mann og tar over den store kroppen til pappaen hans. Boj er redd for at han har gjort noe galt eller ikke vært snill nok, og lover at han skal endre på det. Han tror det er hans skyld.

Mammaen til Boj sitter med han på fanget og forsøker å roe han ned, men tar han til slutt med opp på rommet sitt. Hun går ut, lukker igjen døren og stiller seg opp som en vegg for å beskytte Boj. Sinna mann tar mammaen til Boj, og Boj hører og skjønner hva sinna mann gjør med mammaen hans. Etter dette forsvinner sinna mann og pappen kommer tilbake. Han lover de at sinna mann aldri skal komme tilbake igjen. Dette gjør han hver gang sinna mann har kommet, men det er et løfte han ikke klarer å holde.

Boj har lenge hatt lyst til å si i fra om hva som skjer, men har ikke turt. En dag bestemmer han seg likevel for å skrive et brev til kongen som lyder: «Kjære kongen. Pappa slår. Er det min skyld? Hilsen Boj».

En dag kommer kongen hjem til dem og forteller Boj at det ikke er hans skyld. Kongen forteller at pappaen hans skal bo på slottet hans slik at sinna mann kan bli borte en gang for alle.

Jeg mener at denne boken tar opp et viktig tema. Likevel synes jeg det er et voldsomt tema for en barnebok. Jeg tror forfatterne ønsker å formidle et budskap i boken om at det er viktig å si i fra til noen hvis det er noe som plager deg. Det er godt å ha noen man kan stole på. Jeg tror også dette er en bok som åpner for samtale om temaet, og at den kan lære både voksne og barn noe.

Elevtekstanalyse

Elevtekstanalyse er et avsluttet tema for denne gang,
og stikkordslista har blitt lang.

Forskjellige fagord i mitt repertoar,

mikronivå, setningskobling, sjanger kan gi meg svar.

Hva trenger elevene å arbeide mer med?

En slik analyse gir meg svar på det!