mandag 28. januar 2013

Grunnleggende lese- og skriveopplæring

Det første emnet i vårsemesteret er fullført. I høst lærte vi om lese- og skriveopplæring, så dette blogginnlegget blir en fortsettelse av det med vekt på begynneropplæring. Her kommer en kort oppsummering i stikkordsform notert fra timen:

Analytisk metode - helmetode
-          «Top down»
-          Ordbildemetoden – ord som ordbilder
-          LTG-metoden (lesing på talens grunn)
o   Opplevelsesfase
o   Samtalefase
o   Nedskrivingsfase             (samtale-, dikterings-, og etterarbeidsfase)
o   Arbeidsfase
o   Gjenlesingsfase
-          Fordeler
o   Meningsfullt
o   Innholdsforståelsen like viktig som avkodingen
o   Kan gi selvstendige lesere
-          Ulemper
o   Kan bli for lite arbeid med segmentering, lydering og sammentrekking for noen elever. Særlig de med lese- og skrivevansker.

Syntetisk metode – delmetode
-          «Bottom up»
-          Lydmetoden: en og en bokstav + lyd
-          Stavelsesmetoden: bokstaver + lyder = stavelser
-          Fordeler:
o   Norsk er et ganske lydtett skriftspråk (i motsetning til dansk)
o   Systematikk og progresjon (velger systematisk bokstaver som etter hvert kan trekkes sammen til flere og flere ord som gir progresjon)
o   Gir avkodingsferdigheter
-          Ulemper:
o   Lesetekstene kan bli meningsløse
o   Innholdsforståelsen kommer i andre rekke
o   Elever som har knekt lesekoden kan miste motivasjonen

 Språklig bevissthet
-          Fonologisk bevissthet
o   Kunnskap om lydstrukturer i språket
o   Sammenheng mellom fonologisk struktur i talt språk og visuell struktur i det skrevne ordet
-          Morfologisk bevissthet
o   Forstå hvordan språket er bygd opp med sammensetninger og bøyinger av ord
o   Kunnskap om morfologiske regler har betydning for lese- og skriveferdigheter
-          Syntaktisk bevissthet
o   Kunne reflektere over den indre sammenhengen i setninger
-          Pragmatisk bevissthet
o   Hvordan vi bruker språket i sosiale sammenhenger
o   Språk som handling

Utviklingen av den språklige bevisstheten skjer, i følge Vvygotsky, i forbindelse med skriftspråksopplæringen. Det kan skje i form av rim, regler, språkleker, rolleleker, høytlesning osv.

Hva er egentlig lesing?
-          Kognitive teorier
o   Lesing er to delprosesser
1.      Avkoding
- Ordgjenkjenning
- Omkode symboler til noe lydlig
- To mulige veier inn i leksikonet: fonologiske og ortografiske strategier
2.      Forståelse
- Trekke mening ut av det vi leser
-          Automatisering
o   En automatisert prosess er overlært og skjer uten vår bevisste refleksjon
o   En kontrollert prosess krever at vi reker oppmerksomheten mot det som foregår
-          Forståelse
o   Leseren må selv bidra aktivt til å konstruere mening ved hjelp av informasjon i teksten og ved å utnytte egne bakgrunnskunnskaper
o   Mentalt leksikon
o   Skjemaer

Utviklingsorienterte teorier
-          Lesing er en ferdighet som utvikler seg
o   Førlesing/pseudolesing (1/2 - 6 år)
o   Begynnende lesing og avkoding (6 - 7 år)
o   Stadfesting og flyt (7 - 8 år)
o   Lese for å lære noe nytt (9 - 14 år)
o   Lese med ulike synspunkter (15 - 17 år)
o   Lesing som konstruksjon og rekonstruksjon(18 år og oppover)

Sosiokulturelle teorier
-        Bygger på et sosiokulturelt syn på læring, der språket og samtalen sin rolle, jevnalderlæring og nærmeste utviklingssone er viktige begreper/ prinsipper
-        Å lære å lese og skive handler om mer enn det «å knekke koden». Det handler også om meningsskaping og identitetsbygging

Leseutviklingens fem dimensjoner

 
 
 
 
 
 
 
 

 
 
   
   Skriving
-        Tidligere skriveerfaringer kan være å tegne og skrive, å skrible eller skrive navnet sitt, enkeltbokstaver og enkeltord

 Staving er
-        Å finne frem til de bokstavtegnene eller bokstavlydene/ -navnene som representerer et ord og etter hvert som utviklingen går fremover
-        Å kunne gjengi den ortografisk korrekte bokstavrekkefølgen som utgjør skriveordet

Skriveutviklingens fem dimensjoner

 

 
 
 
 
 
 
 
 
 
Dette temaet er veldig interessant og jeg mener det også er et av de viktigste! I undervisningsøktene så vi på flere filmer som eksempler på det vi gikk i gjennom. Det likte jeg veldig godt og jeg fikk mange ideer.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar