Muntlighet - samtale og retorikk i praksis

Det andre emnet vi har fått presentert dette semesteret har handlet om muntlighet. Her er det jeg noterte fra forelesningene mandag og tirsdag i uke fire:

-          Muntlighet foregår her og nå, man kan ikke forberede seg.

-          Det kreves både muntlige og skriftlige ferdigheter.

Muntlighet i barneskolen

-          Viktig skille mellom muntlighet i undervisning og undervisning i muntlighet

-          Læreren er et forbilde særlig når det gjelder muntlighet i undervisning.

o   Eksempel: elever etterlikner læreren

-          Er lærere høflige nok? Hvor går grensen?

-          Gylden regel er å snakke til elever på samme måte som man ville gjort til jevnaldrende.

Muntlighet i undervisningen

-          Norsk eller pedagogikk?

-          Faglig emne?

o   Vanskelig å vurdere elevfremføringer

Virkeligheten i dag

-         Alle skal frem (ingen skal tvinges til å holde for eksempel et muntlig foredrag, men de skal   hjelpes frem).

-         Støttende, men ukritiske lærere

-         Elevene stiller ikke spørsmål

-         Manglende eller usystematisk fokus på muntlig form (uviktige temaer å holde foredrag om, gir fokus på foredragsformen).

Forskjellige muntlige sjangere

-          (Hverdagssamtalen)

-          Helklassesamtalen

-          Monologen (fremføring, presentasjon, foredrag)

-          Ulike verkstedøvelser

På tvers av dette et skille mellom engangstekster og gjenbrukstekster.

I hverdagssamtalen forholder vi oss til hverandre. Er det fokus på dette i skolesammenheng? Hverdagssamtalene er i stor grad tilstede i skolehverdagen.

Metaspråklig bevissthet

-          Noen barn kan det, andre må lære

-          Forskjellen på tilegning (kan skje i hjemmet, «snapper opp» fra andre) og læring.

-          Primærdiskurs – det barna tar med seg hjemmefra

-          Kodeskift – ender primærdiskursen til barna i forskjellige sammenhenger (hva som egner seg å si i de forskjellige sammenhenger).

Barns fortellerevne

Utvikling fra her-og-nå-språk til der-og-da-språk forutsetter at det snakkes til/ med barnet:

-          Handlingsplanleggende

-          Handlingsoppsummerende

-          Handlingsakkompagnerende

-          Å fortelle jeg- eller mottakersentrert

-          Å fortelle med og uten dialogstøtte (for eksempel oppfølgings- og oppklaringsspørsmål)

-          Refererende og egentlig fortelling

Retorikk

-          Hverdagsspråket skal utfordres – kodeskifte

-          Planlegging mot et mål

-          Tydelige krav både før og etter

(Penne og Hertzberg, 2008. Muntlige tekster

i klasserommet, kapittel 6. Universitetsforlaget)

-          Logos – fremdeling av framlegget

-          Etos – troverdighet

-          Patos – følelsesmessig appell

-          Belære – behage – bevege