Brødrene Løvehjerte

En bok av forfatter Astrid Lindgren, utgitt i 1973 av Cappelen Damm (oversatt av Jo Tenfjord).

Denne boka handler om søsknene Karl og Jonatan Løvehjerte. Karl er dødssyk, og Jonathan forteller han om Nangijala som han vil komme til etter at han er død. Dette gjør han for å berolige broren sin som er veldig redd for å dø. I Nangijala vil sykdommen være borte, alt vil være fint og Karl kommer til å være der til Jonatan en dag kommer etter. Og det skjer for noen vet ordet av det.

En kveld begynner det å brenne i huset der brødrene bor. Jonatan tar lillebroren på ryggen og hopper ut av vinduet i tredje etasje for å redde seg selv og broren. Jonatan dør imidlertid av fallet, og plutselig er det Karl som må klare seg alene på jorden en liten stund. Så dør også Karl og han møter broren sin igjen i Nangijala akkurat som han har blitt fortalt.

I Nangijala bor brødrene Løvehjerte sammen i Ryttergården i Kirsebærdalen. Nangijala består av Kirsebærdalen og Klungerdalen, som er tatt over av den onde mannen Tengil og hans menn. Etter hvert får Karl mistanke om at Jonatan driver med noe som kan bli veldig farlig. Jonatan og Sofia (dronningen i Kirsebærdalen) har bestemt at Jonatan skal dra til Klungerdalen for å befri menneskene som bor der og for å befri Orvar (lederen i Klungerdalen før de ble tatt av Tengil) som har blitt tatt til fange og satt i Katlahulen. I Katlahulen bor Tengils drage Katla.

Tengil har bygget opp en mur rundt hele Klungerdalen, så det er ikke så lett å komme inn dit. Jonatan har gravd en underjordisk hule som ender hos en mann som heter Mattias. Karl vet ikke om denne hulen. Han vet bare at han må reise til Klungerdalen for å hjelpe broren sin i dette farlige oppdraget. På veien overhører han to av Tengils menn snakke om forræderen Jossi som bor i Kirsebærdalen, og som skal hjelpe Tengils menn og fange Sofia. Karl har møtt Jossi en gang før, men da ble han presentert som vennen til boren hans. Tengilsmennene får øye på Karl og han må derfor finne på en historie om at han bor i Klungerdalen sammen med farfaren sin. Vokterne ber Karl bevise dette, og på denne måten kommer han innenfor portene i Klungerdalen. Heldigvis finner Karl en gammel mann som passer til beskrivelsene han har gitt tengilsmennene. Denne mannen viser seg å være Mattias.

Det er her, inne i huset til Mattias, Karl og Jonatan gjenforenes. De planlegger sammen hvordan de skal klare å befri Orvar. Etter en lang og slitsom reise klarer brødrene det. Karl klarer også å overbevise Sofia om at Jossi er en forræder og ikke en venn. Jossi faller ned i Karmafossen (ved Katlahulen) og dør. Orvar, Sofia, Mattis og brødrene reiser ned igjen til Klungerdalen og starter planleggingen for å få Tengil og hans menn vekk fra makten. Tengil har tatt med seg Katla, og hun adlyder kun et horn som Tengil har. Jonatan klarer å stjele dette hornet og befaler Katla å drepe Tengil. Jonatan er med dette Katlas «herre» og derfor prøver han å få henne tilbake i Katlhulen slik at hun kan sulte i hjel der.

Karl blir med broren tilbake til Katlahulen for å sperre Katla inne der. På veien dit klarer Jonatan å miste hornet og det blir en ny kamp. Jonatan klarer til slutt å dytte en stor stein ned på Katla slik at hun faller ned i Karmafossen. Her bor et annet dyr, Karma, og de to dreper hverandre.

Under denne siste kampen har Jonatan blitt truffet av de dødelige flammene til Katla. Enhver som blir truffet av Katlas ild vil bli lam og etter hvert dø. Jonatan forteller dette til broren sin, og han blir veldig lei seg. Jonatan forteller at når han dør kommer han til å komme til Nangilima, et sted som er enda bedre enn Nangijala. Karl sier at det er helt greit at Jonatan drar dit så lenge han selv får bli med. De blir enige om at de skal hoppe utfor Karmafossen og boken slutter når brødrene ser lyset fra Nangilima.

Jeg mener at dette er en veldig fin og rørende bok. Den handler om død, forræderi og søskenkjærlighet. Boken er trist, men samtidig er den fin og den formidler et fint og viktig budskap. Boken passer for de fleste i skolen. De yngste klassene kan bli lest for, men elever fra tredje- og fjerdeklasse kan lese den selv. Likevel ville nok jeg har foretrukket å lese den høyt i en klasse. Det er en bok som åpner for samtale og diskusjon rundt viktige temaer, samtidig som det er greit å diskutere hva som er virkelighet og hva som ikke er det.