Denne
timen ble planlagt i fellesskap, og vi skrev didaktisk relasjonsmodell sammen.
Vi var enige om innholdet som skulle være leikpreget aktivitet som hadde
samarbeid og konsentrasjon som tema.
Timen
begynte bra. Min medstudent ga gode beskjeder om hva som skulle gjøres når
elevene kom bort til lokalet. Grunnen til at jeg kaller dette gode beskjeder er
nettopp det at elevene gjorde akkurat det de skulle. De brukte liten tid på
organisering og igangsetting.
Den
første aktiviteten vi skulle gjennomføre var knutemor. Vi delte klassen i to,
og dannet to ringer for så å konkurrere om hvilken gruppe som ble først ferdig.
Elevene var ivrige, og jeg kanskje like ivrig. Til tross for at jeg var med i
den ene ringen merket jeg ikke at en av elevene der trakk seg ut. Det ble jeg
først gjort oppmerksom på når vi evaluerte timen sammen med praksislærer.
Etter
litt tid valgte enda en elev å trekke seg ut at ringen. Dette ble jeg
oppmerksom på med en gang, men valgte å gi eleven litt tid fordi jeg viste at
elven hadde spesielle avtaler i forhold til å si i fra når ting blir litt overveldende.
Neste
runde med knutemor ville jeg gjerne forsøke å få med denne eleven i leiken
igjen. Jeg benyttet meg av en annen elev i gruppa, og fikk denne eleven til å
spørre om hun ikke kunne tenke seg å være med den siste runden som knutemor
(den som løser opp knuten). Svaret ble positivt, og vi leiket fint de siste
minuttene.
Et spørsmål jeg sitter igjen med etter evalueringen av denne aktiviteten er om jeg som lærer burde stått på sidelinjen istedenfor å være med i ringen og leke? Var det derfor de to elevene brøt ut av aktiviteten? Hadde jeg observert at faktisk to elever brøt ut av ringen om jeg hadde stått og sett på? Hva skulle jeg gjort med elevene dersom de ikke ville være med i aktiviteten i det hele tatt?
Selv
om jeg føler timen gikk så som så, sitter jeg igjen med mange erfaringer. Den
viktigste er kanskje at vi ikke hadde back-up planer i det hele tatt. Det var
den første timen vi hadde elevene etter ferien og det var ikke en tanke at ting
ikke skulle gå slik vi hadde planlagt. Vi har snakket mye om gjennomføringen av
timen i etterkant, og kommer i hvert fall aldri til å glemme «plan B» igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar