Samtidig er det selvfølgelig også viktig
med faste rutiner for elevene. I klassen jeg har praksis har de for eksempel
faste måter å gå igjennom leselekser på i forskjellige fag. Dette er med på å
gjøre undervisningen mer trygg og forutsigbar.
Jeg har blant annet vært med på å
organisere stasjonsarbeid for elevene med norsk og matematikk som utgangspunkt.
Stasjonene var varierte, men alle hadde klare mål over hva elevene skulle lære
og gjøre.
På den stasjonen jeg hadde ansvar for,
skulle elevene gjennomføre Carlsetens leseprøve. Dette var en stasjon som skilte
seg ut fra de andre tre som ga elevene mulighet til å være mer kreative. De
andre tre stasjonene gikk ut på å produsere egne tekstoppgaver i matematikk,
lage setninger av ord de trakk og å lage bokstaver, tall og figurer med
kroppen.
I ettertid har jeg tenkt på hvordan
elevene synes det var å ha tre relativt like stasjoner med tanke på utfoldelse
og kreativitet, og å være på min stasjon som krevde dyp konsentrasjon og ro.
Hadde dette utslag på resultatet av leseprøven? Som nevnt mener jeg at
variasjon i undervisningen kan gjøre den mer interessant, men kan det også ha
utslag den andre veien som følge av at variasjonen kan bli for stor på for
eksempel stasjonsarbeid?
Hva mener dere: når man skal planlegge
og gjennomføre stasjonsarbeid, burde da stasjonene ha aktiviteter som utfordrer
elevene på like områder? Tror dere det hadde noe å si for resultatet på
leseprøven?
Hei Ida.
SvarSlettUt i fra mine egne erfaringer i praksis har jeg sett at vidt forskjellige aktiviteter passer bra. Den som ikke lærer best av teori feks får andre læringsmuligheter gjennom feks kreative oppgaver. Jeg tenker at det handler om at elevene skal få mulighet til å lære slik de lærer best, og variasjon i stasjonsarbeidet kan derfor være supert.