Hvordan kan leseforståelsen økes gjennom bruk av digitale tekster?

Dette er et tema jeg gjerne ville ha sett mye mer av i praksis. Jeg har observert litt, og det er et veldig spennende og aktuelt tema. Så spennende og aktuelt at det ikke kunne velges bort fra lista med alternativer.

Personlig mener jeg at bruken av digitale hjelpemidler i skolehverdagen bidrar til økt motivasjon og interesse. Postholm m.fl. (2011) skriver om hvordan barn blir fortrolige med denne teknologien i stadig yngre alder. «Dagens skoleelever får altså tidligere kjennskap til, og erfaringer med, bruk av digitale verktøy» (Postholm m.fl., 2011:120). Dette åpner dørene for at barn og elever har mulighet til å lære på helt andre måter enn bare for noen år siden.

I praksisklassen jeg var på besøk hos, en fjerdeklasse, så vi ikke veldig mye av denne kompetansen. Vi var vitne til at elevene gjennomførte en digital kartleggingsprøve i matematikk hvor elevene satt på hver sin bærbare data, og vi var vitne til at data/ CD-spiller var et hjelpemiddel når klassen skulle øve på sanger eller høre på tekster. Active Board (prosjektor med touchfunksjon) har også blitt benyttet ved et par anledninger. Da har læreren gått igjennom hvordan og hvor på «it’s learning» elevene skal levere leksene sine. Elevene hadde minst en digital lekse i uka. «It’s learning» er en opplæringsplattform som elevene, foreldrene og lærerne benytter seg av.

Praksisgruppen min valgte å legge opp en del undervisning hvor vi benyttet oss at Active Board. Grunnen til dette er at vi ville erfare hvordan elevene synes det var med slik type undervisning, og om de i det hele tatt fikk noe læringsutbytte.

Jeg opplevde at elevene våknet til live hver gang den ble skudd på og at de skjerpet konsentrasjonen. Ved et par anledninger benyttet jeg meg av nettsidene til lærebøkene deres. Mulighetene på disse sidene er mange, og hver eneste lærebok har skrevet nettadressen til lærestedet på kolofonsiden. Blant annet hørte vi på tekster om så på eksempler som handlet om dikt i norskfaget. Elevene fikk komme opp og fysisk svare på kontrollspørsmål. Dette gjorde de ved å trykke på rett svaralternativ med en penn på Active Boarden.

Ved noen anledninger erstattet jeg lærebøkene med opplegg jeg fant på lærebokas internettside. Andre ganger supplerte jeg med stoffet som fantes der. Det er viktig å sette seg inn i hva som finnes, og kvaliteten på det som finnes. Selv om kvaliteten på lærebokinternettsidene stort sett er bra, er det viktig å velge ut oppgaver/ aktiviteter som passer det du driver med og din klasse. Greta Hekneby understreker hvilken ressurs datamaskinen kan være:

Datamaskinen er et multimedieverktøy som gjør det mulig å presentere tekst, bilder, grafikk, film, lyd og animasjon samtidig i samme medium. Dette åpner for et læringsmiljø der datamaskinen kan være en viktig læringsressurs (Hekneby, 2011:118).

Noe man som lærer alltid må ha i bakhodet er hvordan man bruker disse verktøyene på en pedagogisk fornuftig måte. Det er en forskjell på hvordan man bruker det hjemme og på skolen. Derfor er det viktig at vi som fremtidige lærere er svært bevisst på hvordan vi vil bruke digitale verktøy i undervisning (Postholm m.fl., 2001).

For å vikle dette innlegget inn mot det det faktisk handlet om: Hvordan kan leseforståelse økes gjennom bruk av digitale tekster? vil jeg kort avslutningsvis skrive noen tanker jeg har rundt dette temaet til tross for at jeg som sagt ikke har sett så mye av dette i praksis. Jeg ønsker derfor tilbakemelding på om det jeg insinuerer ikke stemmer/ stemmer? Jeg mener nemlig at lesekompetansen kan økes gjennom bruk av digitale tekster. Å lære å lese ved å skrive på datamaskin er noe som har hatt stor suksess i USA. Programmet «writing to read» er et skrive- og leseprogram for data som er tilpasset barnehage og småskole (Hekneby, 2011). Undersøkelser som er gjort i forbindelse med dette viser at programmet har positiv effekt. Å begynne å skrive før man begynner å lese er å fokusere på koding før avkoding. Det er for de fleste barn «lettere å skrive enn å lese i begynnerfasen» (Chomsky 1982 i Hekneby, 2011:123)

Som jeg har vært inne på tidligere i teksten tror jeg at digitale tekster først og fremt skaper motivasjon og interesse for lesing. Mulighetene er mange enten om man selv skriver en tekst, eller om man leser noe som allerede finnes ute på internett. Likevel er det viktig at ikke all tekstlesing skal foregå via digitale tekster. Mye kunnskap finnes også mellom to bokpermer, og det er viktig og ikke glemme det. En kombinasjon gir elevene et bilde av at nettopp det er viktig.

Jeg tenker også at leseforståelsen kan økes gjennom digitale tekster for elever med for eksempel dysleksi. Dårlig skrift kommer i andre rekke når man skal skape tekster digitalt. Da kan elevene lettere konsentrere seg om rettskriving og å øke ordforrådet sitt. «For elever med dårlig finmotorikk (særlig gutter) i seks-sju-årsalderen, ser dette ut til å være en god løsning» (Hekneby, 2011:124).

Jeg er veldig interessert i å få høre deres synspunkter på dette området. Noen av dere har helt sikkert fått mulighet til å observere og bruke dette mye mer enn meg. Hva er erfaringene dine? Stemmer det overens med det jeg antyder?

Litteraturliste

Hekneby, G., (2011) Skrive – lese – skrive. Begynneropplæring i norsk. Oslo: Universitetsforlaget.

Postholm M.B., Haug P., Munthe E., Krumsvik R.J., (2011) Lærerarbeid 1 –7. For elevenes læring. Høyskoleforlaget.